Forhøyet kalium, hyperkalemi, er som regel en komplikasjon til en alvorlig sykdom, bivirkning av medisin, for lite eller for mye væske i kroppen og ved kraftig forhøyet blodsukker ved diabetes.

Hyperkalemi er en tilstand med for høy konsentrasjon av kalium i blodet. Den vanligste årsaken til hyperkalemi er nyresvikt. De vanligste symptomene er muskelsvakhet og hjerterytmeforstyrrelser. Alvorlig hyperkalemi kan føre til lammelser og livstruende hjerterytmeforstyrrelser. 

Ubehandlet kan alvorlig hyperkalemi være en livstruende tilstand. Alvorlighetsgraden av den underliggende sykdommen vil være avgjørende for forløpet av tilstanden. Muskelsvakhet eller rytmeforstyrrelser i hjertet er situasjoner hvor det er viktig med tett oppfølging og behandling for å redusere nivået av kalium i blod.

Nivået av kalium i blodet må ligge innenfor et snevert område. Kroppen sørger for dette primært gjennom to mekanismer. Den viktigste mekanismen er at det opprettholdes en balanse mellom mengden kalium inne i kroppens celler og ute i kroppsvæskene (nivået som måles i blodet). Det gjør at det skal ganske store endringer i kaliummengden i kroppen før det gir seg utslag i endringer i blodverdiene av kalium. Nyrene spiller også en sentral rolle når det gjelder å filtrere kalium ut i urinen, slik at det presise kaliumnivået opprettholdes.

Akutt, alvorlig sykdom eller skader som medfører større vevsskade kan føre til plutselige stigninger av kaliumnivået i blod. Betydelig nedsatt nyrefunksjon (nyresvikt) er den hyppigste årsaken til vedvarende forhøyet kaliumnivå.

Muskelsvakhet er en vanlig reaksjon på hyperkalemi. Det skyldes forstyrrelser i balansen mellom kalium inne i og utenfor cellene. I noen tilfeller blir muskelsvakheten så uttalt at den fører til lammelse av enkelte muskelgrupper. Når muskulaturen i tarmveggen blir svekket, kan dette føre til oppblåst og utspilt mage. Diaré er også vanlig ved hyperkalemi. Den potensielt farligste effekten av for mye kalium i blodet er rytmeforstyrrelser i hjertet.

Nyresvikt er den dominerende årsaken til forhøyet kalium. Ved diabetes kan mangel på hormonet insulin gi forhøyet blodsukker, noe som fører til hyperkalemi. Hjertemedisin som betablokkere gir sjelden hyperkalemi alene, men de kan forverre en allerede eksisterende hyperkalemi. En rekke medisiner kan gi for mye kalium i blodet. Det gjelder for eksempel blodtrykksmedisiner av typen ACE-hemmere eller AII-blokkere, eller aldosteron-hemmere.

For dårlig funksjon i binyrene kan også gi for mye kalium i blodet.

Dersom det blir funnet for mye kalium i blodet, må legen alltid vurdere om forklaringen kan være såkalt pseudohyperkalemi, en falsk forhøyet kalium. Dette fenomenet skyldes feil ved blodprøvetakingen, ved oppbevaringen av blodprøven eller ved analysen av blodprøven. Som regel kan en slik feil avdekkes med en kontrollprøve. Den vanligste forklaringen er at prøven har blitt oppbevart feil. Det kan føre til at kalium lekker ut av blodcellene og ut i blodvæsken og gir en falskt for høy kaliumverdi.

En vanlig blodprøve med måling av saltene i blodvæsken er den viktigste prøven. Dersom det konstateres at pasienten har hyperkalemi, bør blant annet nyrefunksjonen undersøkes ved hjelp av blod- og urinprøve. Et EKG bør også utføres for å påvise eller utelukke tegn til hjerterytmeforstyrrelse.

Behandling

Behandlingen av hyperkalemi avhenger av årsaken og hvor mye for høyt blod-kalium er. Oftest skyldes hyperkalemi at kalium holdes tilbake i kroppen som følge av nyresvikt, og behandlingen rettes da mot å øke utskillelsen av kalium via nyrene.

Personer med alvorlig hyperkalemi er som regel innlagte i sykehus på grunn av en alvorlig underliggende sykdom. Behandlingen tar sikte på å behandle årsaken til hyperkalemien i tillegg til å rette opp forstyrrelsen i saltbalansen.

Hastebehandling er av og til nødvendig. Det gjøres som regel gjennom å gi et legemiddel rett i en blodåre for å beskytte hjertet og flytte kalium fra kroppsvæsken og tilbake inn i cellene.

Forebyggende behandling

Eventuell forebyggende behandling tilpasses den underliggende årsaken til hyperkalemi. Tiltak omfatter kaliumredusert kost samt å unngå medikamenter som kan føre til hyperkalemi. I noen tilfeller foreligger en grunnsykdom som ikke lar seg helbrede, da kan visse medisiner benyttes for å unngå hyperkalemi.

Prognose og oppfølging

Ubehandlet kan alvorlig hyperkalemi være en livstruende tilstand. Alvorlighetsgraden av den underliggende sykdommen vil være avgjørende for forløpet av tilstanden. Muskelsvakhet eller rytmeforstyrrelser i hjertet er situasjoner hvor det er viktig med tett oppfølging og behandling for å redusere nivået av kalium i blod.