Kan stress gjøre oss syke?

Hvorfor? Stressreaksjoner er normale fysiske responser som settes i gang når vi føler oss truet. Stress er en såkalt fight-or-flight-respons i kroppen som hjelper oss å overleve.

Symptomer på stress:

Det er viktig å lære seg å kjenne igjen når ens eget stressnivå har kommet ut av kontroll slik at det ikke forblir en livsstil.

Symptomer på for mye stress er blant annet:

I hodet:

• Dårlig konsentrasjonsevne
• Dårlig hukommelse
• Mindre oppmerksom
• Konstant bekymring
• Flakkende tanker

I kroppen:

• Smerter i magen
• Stiv i nakken og skuldre
• Hodepine
• Smerter i brystet
• Skjelvinger

Atferd:

• Kjefter for mye
• Dårlig humør
• Manglende evne til å slappe av
• Irritabel
• Svært aktiv eller tilbaketrukket
• Generell følelse av ulykkelighet
• Får nevrotiske uvaner som neglebiting og rastløshet
• Lite interesse for sex
• Begynner å drikke
• Spiser mer eller mindre enn du vanligvis gjør

Søvn:

• Søvnproblemer som strekker seg over en lengre periode

Syk av stresshormon

Tidligere forskning har blant annet vist at stress og fysiske plager går hånd i hånd. Stress er ofte forbundet med psykosomatiske symptomer. Dette er kroppslige symptomer med psykiske årsaker.

­- Høye nivåer av stresshormonet kortisol er forbundet med en rekke sykdomsformer. En av grunnene til dette er at stresshormonet forteller kroppen at immunforsvaret nå skal fungere på et lavere nivå.

Ved at kroppen blir plassert i en slik alarmberedskap over en lenger periode, slutter cellene i immunforsvaret å respondere på betennelsene og virusene i kroppen. Dermed kan stress gjøre at vi blir lettere syke.

Utvikling av sykdommer

­- Mye kroppslig og psykisk sykdom er forbundet med stress. Utvikling av sykdommen man allerede har, kan også påvirkes negativt av stress.

Kronisk stress, altså stress som vedvarer over lang tid, er i stand til å sette i gang ulike autoimmune sykdommer i kroppen. Dette er sykdommer der immunforsvaret begynner å kjempe mot sine egne vev og celler, fordi kroppen oppfatter sine egne komponenter som fremmede.

Det kan gi sykdommer som :

• Diabetes - en sykdom der sukkerinnholdet i blodet er høyere enn normalt.
• Leddgikt (revmatoid artritt) - en kronisk, livslang sykdom, som angriper og ødelegger ledd. Dette fører til nedsatt livskvalitet og redusert livslengde.
• Multippel sklerose (MS) - MS er en sykdom som medfører ødeleggelse av isolasjonslaget rundt nervetråder i hjernen og ryggmargen.
• Lupus - en kronisk revmatisk sykdom (sykdommer som gir smerte i skjelett-muskelsystemet eller bevegelsesapparatet), som kan ramme alle organer i kroppen fordi det oppstår betennelse i bindevevet.

Kronisk stress kan også føre til utilstrekkelig blodtilførsel til huden og mage-tarm-kanalen, som i sin tur kan bremse stoffskifteprosessen. Maten kan bli fordøyd saktere og det kan oppstå sykdommer og lidelser i mageområdet som:

• Gastritt ­- Betennelse i magesekken, magekatarr.
• Ulcerøs kolitt - Magesmerter og blodig diaré.
• Magesår

Stress rammer i tillegg huden. Når vi er i en stresset situasjon, får huden for lite oksygen og næringsstoffer, som vanligvis blir tilført gjennom blodet. Dette kommer tydelig frem i form av:

• Allergier
• Kvalme
• Kviser
• Kløe
• Tidlig aldring på grunn av innsnevring av kapillærene og tap av elastisitet i huden.
• Håravfall, fordi kroppen mister sink under stress. Dette er et nødvendig stoff for kroppen, blant annet til å opprettholde et sunt og vakkert vår.

Men man kan også få:

• Infeksjoner på grunn av nedsatt immunsystem.
• Utbrenthet
• Pustevansker
• Hodepine
• Høyt blodtrykk
• Psykiske lidelser
• Depresjon
• Hjertesykdommer

Fare for depresjon og hjertesykdom

- På toppen av sykdom som medfører nedsatt livskvalitet og høy samfunnsøkonomisk belastning, finner vi depresjonene.

Faren ved å leve under stress over tid, ligger i at belastningene og uroen kan gli over i en depressiv tilstand.

En hypotese er at depresjonen kan ha en funksjon, nemlig å skjerme personen fra flere belastninger.

- Depresjon rammer en fjerdedel av oss i løpet av livet. Det finnes en sammenheng mellom depresjon og antall negative livshendelser som avhenger av genetisk sårbarhet, men det er også en klar sammenheng mellom de totale kravene i livet og forekomsten av depresjon.

Kronisk stress over en lang periode kan også bidra til langsiktige problemer for hjertet og blodårene fordi hjertet slår for fort. Kronisk stress kan derfor øke risikoen for høyt blodtrykk, hjerteinfarkt eller hjerneslag.

- Traumerelaterte lidelser eller svikt i hjertefunksjonen hos personer med underliggende hjertesykdom, er eksempler på sykdom som kan knyttes til akutt stress.

Risikoen for hjertesykdom forbundet med stress ser ut til å være litt ulik hos kvinner og menn. Kvinner før overgangsalderen har mer østrogen som hjelper blodårene under stressituasjoner, og det beskytter kroppen mot hjertesykdommer.

Kvinner etter overgangsalderen har derimot mistet denne beskyttelsen på grunn av tap av østrogen, derfor er de mer utsatt.

Stråling og oksidativt stress.