Kols - kronisk obstruktiv lungesykdom.

Kols skyldes vanligvis langvarig røyking, ved at slimhinnene i luftveiene blir betente over lang tid. Det kan føre til langvarig hoste, tung pust ved anstrengelser, og slim fra lungene med oppspytt.

I løpet av de to siste tiår har kolssykdommen blitt kjent i allmennheten og fått et mye større fokus. Sykdommen kols har tre elementer:

• innsnevring av luftveiene​
• færre luftblærer (emfysem)
• økt mengde slim (bronkitt)

​Ved emfysem er lungeblærene skadet og redusert i antall. Dette reduserer evnen til å ta opp oksygen.

Symptombilde

Kols utvikles gradvis, og det kan ta flere tiår før du merker de første symptomene. Når stoffer i sigarettrøyk irriterer slimhinnene i luftveiene over mange år og gir en betennelse, kan det utvikle seg til kols.

Betennelsen i luftveiene fører til forsnevring og arrdannelse som ikke kan ses på vanlig røntgen. Kols kan påvises ved å måle lungefunksjonen (spirometri) hos lege. Symptomene på kols er lik de du har ved astma, og det kan være vanskelig å skille mellom astma og kols.

Tre hyppige symptomer på kols er:

• langvarig hoste (røykhoste)
• slim fra lungene med oppspytt
• tung pust ved anstrengelse

Episoder med forverrelse av disse symptomene forekommer ofte. Kronisk hoste og produksjon av slim fra lungene kan forekomme flere år før man finner kronisk luftstrømsobstruksjon ved spirometri. Ikke alle som har disse symptomene vil utvikle kols.​

Kronisk ​​hoste

Kronisk hoste og oppspytt om morgenen er tegn på kols. Ved fysisk anstrengelse blir du tungpustet og får hoste. Ved mer alvorlige tilstander kan du få symptomer også i hvile. Sykdommen gir betydelig funksjonshemming.

Intensiteten av symptomer ved kols kan variere. Noen har sykdommen i lett grad uten å være særlig hemmet i sin livsutfoldelse, mens andre er invalidisert og blir tungpustne ved den minste anstrengelse. En del mennesker har både kols og astma.

Kols​​forverringer​

Mange kolspasienter opplever plutselige forverringer av sykdommen fordi slimhinnene blir mer betente og reaktive. Forverringene kommer ofte i forbindelse med infeksjoner (både virusinfeksjoner og bakterielle infeksjoner) eller andre påvirkninger av irriterende gasser eller røyk. I halvparten av tilfellene finner en ingen klar årsak. Forverringene gjør det trangere i luftveiene og det blir særlig tungt å puste ut.

Forverringene kan være livstruende ved alvorlig kols og fører ofte til innleggelse på sykehus med behov for pustehjelp.​

Årsaker

Røyking er den vanligste årsaken til kols, og forklarer to av tre tilfeller. Personer som har røykt 20 sigaretter daglig i 20 år har seks ganger høyere risiko for kols enn personer som ikke har røykt.

Luftforurensing (eksponering for skadelige partikler/støv eller gasser) i arbeidsmiljøet eller generelt utendørs kan også føre til kols.

Sykdommen kan ikke kureres, men røykavvenning, trening og medikamentell behandling kan lindre symptomene og bremse sykdomsutviklingen.

Vi antar at kols vil fortsette å øke i befolkningen, særlig blant kvinner. Dette fordi de først begynte å røyke på 60-tallet og at man først nå ser konsekvensen i form av økende forekomst av kols og lungekreft.

Kols øker raskest i ver​​den

Kols er den sykdommen som øker raskest i verden, og WHO rangerer tilstanden som verdens fjerde ledende dødsårsak. Beregninger viser at innen 2020 vil kols være den tredje viktigste dødsårsaken internasjonalt.​

Risikofaktorer og forebygging

Å være røykfri er det viktigste du kan gjøre for å forebygge kols. Når du slutter å røyke eller fjerner yrkesmessig luftforurensning, vokser det ut nye flimmerhår i luftveiene som minsker faren for luftveisinfeksjoner, hosten minker og pusten kan bli bedre.

Kols er en kronisk sykdom, og når skadene først er oppstått, er disse i stor grad irreversible eller varige. De kan ikke gå tilbake, verken spontant eller ved medikamentbruk.

Behandling

Kols er en sykdom som gir ulike symptomer. Har du først utviklet kols, kan ikke medikamenter eller annen behandling reparere den tapte lungefunksjonen. Røykestopp kan bremse en ytterligere forverrelse av sykdommen og tap av lungefunksjon. Legemidler og trening kan lindre symptomene. Den som er rammet kan således selv bidra til å forsinke sykdomsutviklingen.​

LUNGENE

Lungene er to svampaktige organer i brystkassen som er omgitt av en tynn, fuktig hinne kalt pleura. Høyre lunge består av tre lapper og venstre av to. Omtrent 90 prosent av lungene er fylt med luft, de øvrige 10 prosent består av lungevev.

Når vi puster inn, kommer luften via luftrøret (trakea) til de to hovedbronkiene. Hovedbronkiene går til hver sin lunge, der de forgrener seg som et tre til millioner av mindre grener, kalt bronkioler. Bronkiolene ender opp i bittesmå drueklaselignende luftsekker som kalles alveoler. Det er over 300 millioner alveoler i lungene. Hver enkelt er omgitt av en tynn hinne som skiller dem fra tynne blodkar (kapillærer). Kapillærer er de tynneste blodkarene i kroppen. I alveolene passerer oksygen fra luften og over i blodet. Samtidig kan karbondioksid, som er en avfallsgass, passere fra blodet ut i alveolene og pustes ut.

Blodet til lungene kommer fra høyre hjertekammer, og tømmes deretter til venstre hjertekammer. Derfra pumpes det oksygenrike blodet fra venstre hovedkammer og ut til resten av kroppen.