Natural Habitats

An environment in which a particular plant or animal species can live.

Saccharomyces is a yeast commonly isolated from human, mammals, birds, wine, beer, fruits, trees, plants, olives, and soil. Also known as the "baker's" or "brewer's" yeast, Saccharomyces cerevisiae is used in food industry in production of various food stuffs, wines, and beers. 

Species

The genus Saccharomyces includes several species, the most well-known one being Saccharomyces cerevisiae. Saccharomyces boullardii, which is now used in treatment of intestinal disorders, such as antibiotic-associated diarrhea is considered to be a synonym for a particular strain of Saccharomyces cerevisiae.

Zygosaccharomyces kombuchaensis: 

The physiology of a new species related to the spoilage yeasts Zygosaccharomyces lentus and Zygosaccharomyces bailii

Zygosaccharomyces kombuchaensis was recently discovered in the 'tea fungus' used to make fermented tea. Z. kombuchaensis was shown by ribosomal DNA sequencing to be a novel species, and a close relative of Zygosaccharomyces lentus, from which it could not be distinguished by conventional physiological tests. Z. lentus was originally established as a new taxon by growth at 4°C, sensitivity for heat and oxidative stress, and lack of growth in aerobic shaken culture at temperatures above 25°C. Subsequent analysis of Z. kombuchaensis reveals that this species shares these unusual characteristics, confirming its close genealogical relationship to Z. lentus. Detailed physiological data from a number of Z. kombuchaensis and Z. lentus strains clearly demonstrate that these two species can in fact be distinguished from one another based on their differing resistance/sensitivity to the food preservatives benzoic acid and sorbic acid. The spoilage yeasts Zygosaccharomyces bailii and Z. lentus are resistant to both acetic acid and sorbic acid, whereas Z. kombuchaensis is resistant to acetic acid but sensitive to sorbic acid. This would indicate that Z. kombuchaensis strains lack the mechanism for resistance to sorbic acid, but possess the means of resistance to acetic acid. This observation would therefore suggest that these two resistance mechanisms are different, and that in all probability acetic and sorbic acids inhibit yeast growth by different modes of action. Z. kombuchaensis strains were also sensitive to benzoic acid, again suggesting inhibition dissimilar from that to acetic acid.

In western cultures, tea is most commonly prepared as a hot water infusion of black tea leaves. Black tea manufacture involves a process described as 'fermentation' following the plucking of tea leaves. This so-called 'fermentation' does not involve microbes, but action of enzymes derived from the tea-plant tissues. However there do exist many locally produced beverages where tea is genuinely fermented by microbial action, forming ethanol. The microbes involved are primarily acid-tolerant bacteria and yeasts.

Yeast genome: All of the genetic information contained in yeast (Saccharomyces cerevisiae).

The genomes of particular nonhuman organisms such as yeast have been studied for a number of reasons including the need to improve sequencing and analysis techniques. These nonhuman genomes also provide powerful sets of data against which to compare the human genome.

For example, a gene known to govern the rate of aging in yeast cells has been found to be active in mice, yielding a new insight into why mice and people age and, possibly, ways of enhancing life span.

The Saccharomyces cerevisiae (yeast) genome contains 12.1 million base pairs and is estimated to have 6,034 genes. 

Naturlige habitater

Et miljø der en bestemt plante- eller dyreart kan leve

Saccharomyces er en gjær som ofte isoleres fra mennesker, pattedyr, fugler, vin, øl, frukt, trær, planter, oliven og jord. Saccharomyces cerevisiae, også kjent som baker- eller bryggergjær, brukes i næringsmiddelindustrien til produksjon av forskjellige matvarer, viner og øl.

Arter

Slekten Saccharomyces inkluderer flere arter, den mest kjente er Saccharomyces cerevisiae. Saccharomyces boullardii, som nå brukes til behandling av tarmlidelser, slik som antibiotika-assosiert diaré, anses å være et synonym for en bestemt stamme av Saccharomyces cerevisiae.

Zygosaccharomyces kombuchaensis: 

fysiologien til en ny art relatert til ødeleggelsen Zygosaccharomyces lentus og Zygosaccharomyces bailii

Zygosaccharomyces kombuchaensis ble nylig oppdaget i 'te-soppen' som ble brukt til å lage gjæret te. Z. kombuchaensis ble vist ved ribosomal DNA-sekvensering å være en ny art, og en nær slektning av Zygosaccharomyces lentus, som den ikke kunne skilles fra ved konvensjonelle fysiologiske tester. Z. lentus ble opprinnelig etablert som en ny takson ved vekst ved 4 ° C, følsomhet for varme og oksidativt stress og mangel på vekst i aerob rystet kultur ved temperaturer over 25 ° C. Senere analyse av Z. kombuchaensis avslører at denne arten deler disse uvanlige egenskapene, og bekrefter dens nære slektsforskning til Z. lentus. Detaljerte fysiologiske data fra en rekke Z. kombuchaensis og Z. lentus stammer viser tydelig at disse to artene faktisk kan skilles fra hverandre på grunn av deres forskjellige motstand / følsomhet overfor matkonserveringsmidlene benzoesyre og sorbinsyre. Skjemgjærene Zygosaccharomyces bailii og Z. lentus er resistente mot både eddiksyre og sorbinsyre, mens Z. kombuchaensis er motstandsdyktig mot eddiksyre, men følsom overfor sorbinsyre. Dette vil indikere at Z. kombuchaensis-stammer mangler mekanismen for motstand mot sorbinsyre, men har motstandsdyktighet mot eddiksyre. Denne observasjonen vil derfor antyde at disse to motstandsmekanismene er forskjellige, og at eddik- og sorbinsyrer med stor sannsynlighet hemmer gjærvekst ved forskjellige virkningsmåter. Z. kombuchaensis-stammer var også følsomme for benzoesyre, noe som igjen antydet at inhibering er forskjellig fra eddiksyre.

I vestlige kulturer tilberedes te oftest som en varmtvannsinfusjon av svarte teblader. Produksjon av svart te innebærer en prosess beskrevet som 'gjæring' etter plukking av teblad. Denne såkalte 'gjæringen' involverer ikke mikrober, men virkning av enzymer avledet fra teplantevevet. Imidlertid eksisterer det mange lokalt produserte drikkevarer der te virkelig fermenteres ved mikrobiell virkning og danner etanol. De involverte mikrober er hovedsakelig syretolerante bakterier og gjær.

Gjærgenom: All genetisk informasjon som finnes i gjær (Saccharomyces cerevisiae).

Genomene til bestemte ikke-menneskelige organismer som gjær har blitt studert av en rekke årsaker, inkludert behovet for å forbedre sekvenserings- og analyseteknikker. Disse ikke-menneskelige genomene gir også kraftige datasett som man kan sammenligne det menneskelige genomet med.

For eksempel har et genet som er kjent for å styre aldringsgraden i gjærceller blitt funnet å være aktivt hos mus, noe som gir en ny innsikt i hvorfor mus og mennesker eldes og muligens måter å forbedre levetiden på.

Saccharomyces cerevisiae (gjær) genomet inneholder 12,1 millioner basepar og anslås å ha 6,034 gener.