Polymyalgia revmatika (PMR) er en tilstand som kan være vanskelig å diagnostisere fordi symptomene ofte er ganske forskjellige fra pasient til pasient. Symptomene overlapper i betydelig grad med en lang rekke andre tilstander. De mest typiske kjennetegn ved tilstanden er: 

• Smerter og verk i muskulaturen og leddene i begge skuldre eller begge hofter, eventuelt i både skuldre og hofter
• Tydelig morgenstivhet hvor det tar minst 45 minutter før stivheten lindres
• Tegn på generell sykdom (cirka 30-50 prosent) med trøtthet, slapphet, hodepine, feber
• De fleste har forhøyet blodsenkning, men tilstanden forekommer også ved normal senkning
• Hurtig bedring (innen to uker) inntrer hos de fleste hvis det gis kortisonpreparater.

Temporalisarteritt er en blodårebetennelse som blant annet kan gi hodepine, tinningsmerter, tyggesmerter og synsforstyrrelser.

Temporalisarteritt og polymyalgia revmatika er to beslektede revmatiske tilstander.

Temporalarteritt (AT) betyr betennelse i tinningpulsåren. AT er en blodårebetennelse (såkalt kjempecelle-arteritt). Den kan også finnes i andre blodårer, men hyppigst er tilstanden lokalisert til tinningpulsåren (arteria temporalis). Man mener at polymyalgia revmatika (PMR) og AT er ulike former for den samme sykdommen med mange lignende symptomer. 

Utviklingen av sykdommen skjer gjerne i løpet av noen dager til uker, men det hender det kan ta lengre tid enn en måned. Ofte har man hatt feber, uvelhet, trøtthet, følt seg litt psykisk nedfor og merket generell muskelverk i noen dager.   

Ved polymyalgia revmatika (PMR) har man typisk smerter og stivhet i skuldre og/eller hofter, eventuelt også i nakke, overarmer og lår. Morgenstivhet er en typisk plage. Dette er ofte så ille at du kan ha problemer med å komme deg ut av sengen, kle på deg og løfte armene over hodet. Noen får også lette leddbetennelser i knær og ankler. Smertene blir gjerne verre når du beveger områder som er ømme. Muskelsvakhet eller økt muskeltretthet forekommer også. De fleste føler seg syke.

PMR er vanligst etter fylte 50 år. Kvinner rammes dobbelt så ofte som menn. Nye tilfeller av PMR forekommer hos ca 50-100 per 100.000 personer per år, mens AT er noe sjeldnere (cirka 25 per 100.000 per år). Forekomsten av begge sykdommene øker med økende alder.

Livstidsrisikoen for å få polymyalgia revmatika er funnet å være 2,4 prosent blant kvinner og 1,7 prosent blant menn.

Noen har PMR og AT samtidig. 40-60 prosent av pasientene med temporalarteritt har symptomer på polymyalgi. 15-20 prosent av pasientene med polymyalgi har vevsforandringer som ved AT, selv om de ikke har symptomer på sykdommen.

Begge tilstander er trolig uttrykk for en betennelse i veggen på pulsårer (arteritt). Årsaken til at denne betennelsen oppstår, er ukjent. Man tror det er både ytre faktorer og arvelige faktorer som medvirker. En av teoriene er at tilstanden kan være utløst av en infeksjon, men dette er ikke etablert som et faktum.   

Forekomsten av PMR og AT er høyere i Skandinavia enn i andre deler av verden. I Minnesota i USA er det også høy forekomst, noe en setter i forbindelse med høy innvandring av skandinaver langt tilbake i tid til denne delen av USA. 

PMR-diagnosen kan som nevnt være vanskelig å stille. Den baseres først og fremst på sykehistorien og utelukkelse av andre sykdommer som kan gi liknende symptomer. Følgende symptomer skal vekke mistanke om sykdommen:   

• Alder over 50 år og plager i mer enn to uker
• Verk/smerte i begge skuldre eller begge hofter - eller i både skulder og hofteregion
• Morgenstivhet med varighet mer enn 45 minutter
• Forhøyet blodsenkning eller annet tegn på betennelsesprosess i kroppen.

Senkningen er vanligvis forhøyet, gjerne over 30-40. Likevel er det slik at en normal senkning ikke utelukker PMR eller AT. Opptil 20 prosent har normal senkning. CRP er også vanligvis forhøyet. Lav blodprosent kan ses. Senkningen normaliseres raskt etter at behandlingen har startet, og den er et godt mål på effekten av behandlingen, sammen med bedring av plagene.

PMR kan behandles av allmennlege, mens AT behandles med innleggelse i sykehus. Prednisolon brukes ved begge tilstander og gis for å dempe betennelsen. Dosen ved AT er ofte høyere enn ved PMR fordi man vil unngå skade på synet.    

Ofte ses en dramatisk forbedring av tilstandene allerede i løpet av timer eller få døgn etter oppstart av behandlingen. Men opptil en tredjedel av pasientene opplever ikke tilfredsstillende effekt selv etter tre til fire uker med behandling.

Prednisolondosen må over tid trappes gradvis ned, og det er svært viktig å følge legens anvisninger for å redusere faren for bivirkninger. Vanlig varighet av behandlingen er cirka ett år. Enkelte kan bli nødt til å stå på lave doser (5-10 mg) vedlikeholdsbehandling i et par år eller lengre fordi plagene stadig kommer tilbake eller er jevnt vedvarende.

Fordi langvarig bruk av kortison øker risikoen for å utvikle beinskjørhet, bør de fleste pasienter ta tilskudd av kalsium og vitamin D. I noen tilfeller kan det bli påkrevd med mer intensiv behandling i form av reseptmedisiner.

Det anbefales at alle pasienter med PMR følger et personlig tilpasset øvelses- og treningsprogram for å vedlikeholde muskelfunksjon, bevegelighet og redusere risiko for fall.

I samråd med legen er det anbefalt å gjøre et nytt forsøk på nedtrapping av prednisolondosen etter noen uker til måneder. Dine behov, synspunkter og preferanser vil legen ta hensyn til i en personlig tilpasset behandlingsplan.