ROSMARIN 

Rosmarinus officinalis

Rosmarin er opprinnelig viltvoksende ved kysten av Middelhavet, men planten dyrkes i våre dager over hele verden som krydder og medisinplante. Rosmarin er en lite vinterherdig art som kan ha problemer med å overvintre utendørs i Norge. I de klimatisk beste områdene av landet vil den kunne overleve vinteren ute, men det tryggeste er å dyrke rosmarin i potter som settes inn om vinteren.

"Havets dugg"

Rosmarin brukes som krydder i matlagingen, som medisin og som duft og virkestoff i kosmetikk og hudpleieprodukter. Romerne kalte planten ros marinus, som oversatt til norsk betyr "havets dugg", og viser til det dugglignende utseendet på de lyseblå blomstene når planten ses på litt avstand. I romertiden ble rosmarin sett på som et universallegemiddel, noe også legene i middelalderens Europa gjorde. Rosmarin inngikk i de eldste parfymer vi kjenner og den aromatiske rosmarinoljen vet vi ble fremstilt allerede på 1300-tallet.

ROSMARIN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER:
Fordøyelsesbesvær (særlig når de er knyttet til angst), forstoppelse, diaré, oppblåsthet, kolikk, tykktarmsbetennelse, leverproblemer, hepatitt, gulsott, gallesteinsproblemer, revmatisme, gikt, artritt, isjias, podagra, muskelspenninger, muskelsmerter, leddsmerter, forstuvinger, aldrende hud, fet hud, akne, flass, fett hår, åreknuter, dårlig blodomløp, besvimelser, væskeansamlinger i kroppen, ødem, cellulitt, hodepine, migrene, sparsommelige menstruasjonsblødninger, menstruasjonssmerter, lavt blodtrykk, høyt kolesterolinnhold, Alzheimers sykdom, grå stær, hoste, forkjølelse, bronkitt, bihulebetennelse, astma, stress, dårlig hukommelse, dårlig konsentrasjonsevne, forvirring, depresjon, apati, nervøs utmattelse, tretthet, ubesluttsomhet og utbrenthet.

Rosmarin - Rosmarinus officinalis L. på PubMed