Ulcerøs kolitt

Ulcerøs kolitt er en betennelsessykdom som rammer endetarmen (rektum) og nedre deler av tykktarmen (kolon), men sykdommen kan også angripe hele tykktarmen. Betennelsen finnes først og fremst i tarmens slimhinne hvor det danner seg sår (ulcerøs betyr sårdannende). Ulcerøs kolitt angriper sjelden tynntarmen, kun unntaksvis dens nederste del, ileum. 

Betennelsen fører til at tykktarmen tømmer seg oftere, noe som medfører diaré. Sårdannelse i slimhinnen gir blødning og produserer puss og slim.

Ulcerøs kolitt er en kronisk betennelsessykdom (inflammatorisk sykdom) i tarmen. Tilstanden kan være vanskelig å diagnostisere fordi symptomene kan ligne på andre tarmsykdommer som f.eks. bakterieinfeksjoner i tarmen eller Crohns sykdom som er en annen kronisk inflammatorisk tarmsykdom.

Ulcerøs kolitt påvises oftest blant personer i alderen 15-40 år, men både barn og eldre mennesker kan noen ganger utvikle sykdommen. Sykdommen angriper menn og kvinner like hyppig. 10-20 prosent av pasientene har samtidig symptomer fra andre organer, noe som kan føre til leddsmerter, leverbetennelse, øyebetennelse og hudutslett.

Årsak

Årsaken til sykdommen er ukjent, men genetiske faktorer er av betydning i kombinasjon med miljøfaktorer. Den mest populære teorien er at kroppens immunsystem reagerer på et hittil ukjent virus eller en bakterie og utvikler antistoffer som ved en feil angriper celler i tarmens slimhinne. Derved oppstår en autoimmun sykdom og kronisk betennelse.

Arvelige faktorer spiller trolig en rolle. Psykisk stress og andre sykdommer er ikke årsak til ulcerøs kolitt, men de kan ofte føre til oppblussing av symptomene. Overfølsomhet overfor mat og matprodukter er ingen årsaksfaktor.

Symptomer

De vanligste symptomene ved ulcerøs kolitt er magesmerter og blodig og slimete diaré. Du kan også oppleve slapphet, vekttap, nedsatt matlyst, blødning fra endetarmen og generelt tap av næringsstoffer.

Omkring halvparten har milde plager. Andre kan oppleve feber, blodig diaré, kvalme og kraftige magesmerter. Ulcerøs kolitt kan hos ca. 25 prosent også forårsake leddbetennelser, øyebetennelser, leversykdom, beinskjørhet, hudutslett, anemi (nedsatt blodprosent) og nyrestein. Vi vet ikke sikkert hvorfor slike problemer oppstår utenfor tykktarmen. Disse plagene er vanligvis milde, og de forsvinner ofte når kolitten behandles.

Diagnosen

Vanligvis vil symptomene gi mistanke om sykdommen.

Det tas blodprøver. Blodprosenten kan være nedsatt og det kan være økt antall hvite blodlegemer i blodet, noe som tyder på betennelse. CRP kan også være forhøyet som tegn på betennelse. Det tas prøver på leverfunksjon for å se om denne er påvirket, og bakterieprøver av avføringen for å utelukke andre årsaker til symptomene. Det kan også tas avføringsprøve for å analysere et stoff som heter kalprotektin. Tydelig forhøyet verdi av kalprotektin bekrefter mistanke om betennelse i tarmen, mens en helt normal verdi kan bidra til å utelukke betennelse med høy grad av sikkerhet.

Koloskopi er den undersøkelsen som brukes for å kunne stille en sikker diagnose. Koloskopet er et bøyelig, fingertykt rør med påmontert lyskilde og kamera, der bildene vises på en TV-skjerm. Skopet føres inn i endetarmen og videre oppover gjennom hele tykktarmen. Det gir legen mulighet til å granske slimhinnen, se etter betennelsesforandringer og sår, i hele tykktarmen. Typiske forandringer er lett lederbar slimhinne, en væskende slimhinne, ulcerasjoner og sammenhengende slimhinneforandringer i hele tarmens omkrets. Det er vanlig å "knipe" av små vevsprøver (biopsier) fra slimhinnen med en tang som føres gjennom en egen kanal i skopet. Disse vevsbitene studeres i mikroskop og kan være avgjørende for å skille ulcerøs kolitt fra Crohns sykdom.

Behandling

Målet med behandlingen er å stanse akutte anfall samt å forebygge tilbakefall. Dersom sykdommen bare er lokalisert i endetarmen, kan i noen tilfeller fastlegen overta ansvaret for oppfølgingen etter utredning og oppstart av behandling av spesialist på sykehuset. Ved utbredelse også i tykktarmen er det vanlig at behandlingen ledes av spesialist i samarbeid med fastlegen.

Kirurgi er den eneste behandlingen som kan helbrede tarmsykdommen ved å fjerne tykktarmen (kolektomi). Langt færre opereres imidlertid i dag enn tidligere fordi den medisinske behandlingen er blitt bedre.

Akutte episoder med ulcerøs kolitt kan være både farlige og plagsomme, og de krever ofte intensiv behandling i sykehus.

Noen pasienter vil ha gode perioder i måneder og år der symptomene er borte. Men hos de fleste vil symptomene komme tilbake. Skiftningene i sykdommen gjør at man ikke alltid vet om en behandling har hjulpet.